To control the color or size of this text, please change the global colors or text size under the Design section from the left menu of the editor.
Klient blankt frifunnet i limesaken av lagmannsretten
Advokat Kim Gerdts hos Advokatfirmaet Rogstad as bistod klient som var tiltalt for grov menneskehandel i den mye omtalte limesaken for Borgarting lagmannsrett.
Klienten ble blankt frifunnet etter gjennomført ankeforhandling Borgarting lagmannsrett fra september 2019 til september 2020. Dommen ble avsagt av lagmannsrett den 10 september 2021. En dom på hele 1248 sider. Klienten ble også frifunnet for krav om erstatning av lagmannsretten.
En meget bra jobb av Advokat Kim Gerdts hos Advokatfirmaet Rogstad as.
Klienten fikk oppnevnt en fast forsvarer, som tok kontakt med henne på telefonen og fortalte henne at dette ville medføre en dom på 21 dagers fengsel. Klienten tok da kontakt med vårt kontor og byttet forsvarer til Advokat Morten Kjensli hos Advokatfirmaet Rogstad as.
Klient som var tiltalt for å ha dyttet til en polititjenestemann 2 ganger i brystet i Oslo sentrum en fredags kveld , ble frifunnet i dom avsagt av Oslo tingrett den 22 september 2021. Dommen var enstemmig.
Retten kom til at handlingen, «dyttingen», ikke skjedde i forbindelse med å unnlate eller å hindre en tjenestehandling og ble derfor frifunnet. Sitat fra tingrettens dom :
«Etter en konkret helhetsvurdering av situasjonen finner retten at tiltaltes dytt ikke var en rettsstridig handling for å påvirke en tjenestehandling. I henhold til forklaringene fra begge politibetjentene hadde de allerede gitt tiltalte pålegget om at hun skulle holde seg utenfor Oslo sentrum da hun dyttet. Det er heller ingen holdepunkter for at hun ønsket å gjengjelde tjenestehandlingen. Hun hadde ikke motsatt seg pålegget, og hun sa ikke noe fiendtlig til politibetjentene. Retten skal la all fornuftig tvil komme tiltalte til gode, og kommer derfor til at handlingen ikke faller innenfor lovbestemmelsen.»
Kjernen i saken i forhold til lovbestemmelsen var ikke selve «dyttingen», men i hvilken sammenheng handlingen ble foretatt. Retten fant ut ifra en helhetsvurderingen at «dyttingen» i denne sak ikke var gjort for å hindre eller unnlate en tjenestehandling, og rammes ikke av strl. § 155.
Et godt forsvarerarbeide av advokat Morten Kjensli hos Advokatfirmaet Rogstad as
Advokat Bjørn Erling Christiansen
Høyesterett har i en fersk dom fra 4. mars 2021 (HR-2021-493-A), fastslått at enkeltstående seksjonseiere i et eierseksjons sameie, ikke hver for seg kan forfølge krav om retting av feil eller mangler ved fellesarealene. Denne saken gjaldt tvisten krav om retting i et underjordisk garasjeanlegg. Høyesterett fastslo enstemmig at slike krav enten må fremmes av styret eller alle sameiere i fellesskap. I denne saken hadde styret samtykket til søksmålet, men det var altså ikke nok. For å kunne fremme kravet rettslig, måtte styret ha vært saksøker på vegne av seksjonseierne.
Eierseksjonslovens § 60 gjelder styrets beslutningsmyndighet og fastslår i grove trekk at det er styret som har rett til å representere seksjonseierne og forplikte dem med sin underskrift i saker som gjelder fellesareal. I tillegg til garasjeanlegg kan dette typisk være loftsboder, sykkelboder, søppelrom, utearealer herunder for eksempel lekeanlegg for å nevne noe, sier advokat Bjørn Erling Christiansen.
Det var for så vidt ikke tvil om at det var feil ved garasjeanlegget. Saksøkerne tapte likevel saken av rent formelle grunner, nemlig fordi de ikke hadde søksmålskompetanse.
Den rettslige begrunnelsen for denne regelen er at andelseierne kan ha ulike interesser, og at det kan by på praktiske problemer å avgjøre hvordan tvisten skal løses dersom kravene spriker eller dersom kravene fremmes i ulik rekkefølge. Er det først til mølla prinsippet som skal gjelde? Poenget med fellesarealer er at det er noe andelseierne eier i fellesskap og regelen bidrar til likebehandling.
Kravet om retting ble derfor avvist av Høyesterett av rent formelle grunner.
Det er viktig å være klar over dette sier Christiansen. To praktiske sider ved dette er at man kan risikere at utbygger påstår at kravet på retting er foreldet dersom man må rykke tilbake til start og begynne på nytt i rettssystemet med ny saksøker. Man kan i tillegg tape kravet fordi motpart hevder det er reklamert for sent fordi det er feil saksøker som har fremmet kravet. Da er det game over avslutter advokat Bjørn Erling Christiansen.
*************
Bjørn Erling er tilknyttet Rogstads avdeling for fast eiendom og jobber mye med plan- og bygningsrett, eierseksjonsloven, men også andre problemstillinger hvor privatpersoner eller bedrifter har utfordringer med stat eller kommune.
Kontaktinformasjon:
Bjørn Erling Christiansen
E-post: bec@advokat-rogstad.no
Mobil: 901 41 541