Covid 19 - yrkesskade

Hans Kristian Sandgrind • 14. juni 2021

Endringer i yrkesskadereglene i Folketrygden

Covid 19 – Yrkesskade

Regjeringen har endret yrkesskadereglene i folketrygden, slik at helsepersonell som smittes av coronaviruset på jobb skal sikres gode økonomiske rettigheter. Reglene gjelder fra 1. mars 2020.

Endringen gjelder også yrkesskadeforsikringsloven.

Koronasmitte og covid-19 var tidligere ikke omfattet av listen over de sykdommer som kunne godkjennes som yrkessykdom og gi rett til yrkesskadeerstatning. Nå er sykdommen oppført på listen. De nye reglene vil også gjelde for yrkesskadeforsikringsloven.

Med de nye reglene vil eksempelvis en sykepleier som smittes på jobb og som får alvorlige komplikasjoner, kunne få full erstatning for et eventuelt økonomisk tap.

De nye reglene omfatter primært ansatte i helsevesenet. Samtidig er det også lagt opp til at regelendringene skal gjelde andre yrker der jobben gjøres i miljøer med særskilt sykdoms- eller smittefare, eller arbeidsområder hvor ansatte lett kan komme i kontakt med personer som er smittet av coronaviruset.

§ 1 bokstav H nr. 2 ny bokstav l skal lyde:

l) covid-19 med alvorlige komplikasjoner.

At sykdommen nå er godkjent som yrkessykdom har betydning både i forhold til forsikringsrettighetene og i forhold NAV.

Dersom man har fått godkjent Covid-19 som yrkessykdom av NAV vil man som utgangspunkt få dekket alle utgifter til behandling og medisiner som følge av sykdommen. Dette innebærer blant annet at man kan ha krav på menerstatning og på å få en eventuell uførepensjon beregnet på en mer fordelaktig måte enn hva som er tilfelle for ordinær uførepensjon.

Arbeidsgivere plikter å ha yrkesskadeforsikring for sine ansatte, og godkjennelsen får også betydning for denne forsikringsdekningen. Dette medfører at man også har en forsikringsdekning som skal sikre ansatte slik at man ikke lider et økonomisk tap selv om sykdommen skulle medføre at man helt eller delvis ikke kan fortsette å jobbe videre. Som eksempel er fremtidig inntektstap dekket gjennom det som kalles grunnerstatning. Videre vil man ha krav på dekning av rimelige og nødvendige utgifter som har oppstått og vil oppstå som følge av Covid-19.

Advokatfirmaet Rogstad har lang og bred erfaring når det gjelder behandling av personskadesaker generelt og yrkesskadesaker spesielt.


Politiet etterforsker drap i Lørenskog

Av Petter Kjenes • 22. mars 2024

Politiet fant kidnappet Gjøvik-kvinne i Oslo-området.

Av Petter Kjenes • 22. mars 2024

Klient blankt frifunnet i limesaken av lagmannsretten

Av Petter Kjenes • 27. september 2021
Klient blankt frifunnet i limesaken av lagmannsretten Advokat Kim Gerdts hos Advokatfirmaet Rogstad as bistod klient som var tiltalt for grov menneskehandel i den mye omtalte limesaken for Borgarting lagmannsrett. Klienten ble blankt frifunnet etter gjennomført ankeforhandling Borgarting lagmannsrett fra september 2019 til september 2020. Dommen ble avsagt av lagmannsrett den 10 september 2021. En dom på hele 1248 sider. Klienten ble også frifunnet for krav om erstatning av lagmannsretten. En meget bra jobb av Advokat Kim Gerdts hos Advokatfirmaet Rogstad as.

Tiltalt for vold mot offentlig tjenestemann, jfr strl. § 155 – frifunnet av tingretten

Av Petter Kjenes • 23. september 2021
Klienten fikk oppnevnt en fast forsvarer, som tok kontakt med henne på telefonen og fortalte henne at dette ville medføre en dom på 21 dagers fengsel. Klienten tok da kontakt med vårt kontor og byttet forsvarer til Advokat Morten Kjensli hos Advokatfirmaet Rogstad as. Klient som var tiltalt for å ha dyttet til en polititjenestemann 2 ganger i brystet i Oslo sentrum en fredags kveld , ble frifunnet i dom avsagt av Oslo tingrett den 22 september 2021. Dommen var enstemmig. Retten kom til at handlingen, «dyttingen», ikke skjedde i forbindelse med å unnlate eller å hindre en tjenestehandling og ble derfor frifunnet. Sitat fra tingrettens dom : «Etter en konkret helhetsvurdering av situasjonen finner retten at tiltaltes dytt ikke var en rettsstridig handling for å påvirke en tjenestehandling. I henhold til forklaringene fra begge politibetjentene hadde de allerede gitt tiltalte pålegget om at hun skulle holde seg utenfor Oslo sentrum da hun dyttet. Det er heller ingen holdepunkter for at hun ønsket å gjengjelde tjenestehandlingen. Hun hadde ikke motsatt seg pålegget, og hun sa ikke noe fiendtlig til politibetjentene. Retten skal la all fornuftig tvil komme tiltalte til gode, og kommer derfor til at handlingen ikke faller innenfor lovbestemmelsen.» Kjernen i saken i forhold til lovbestemmelsen var ikke selve «dyttingen», men i hvilken sammenheng handlingen ble foretatt. Retten fant ut ifra en helhetsvurderingen at «dyttingen» i denne sak ikke var gjort for å hindre eller unnlate en tjenestehandling, og rammes ikke av strl. § 155. Et godt forsvarerarbeide av advokat Morten Kjensli hos Advokatfirmaet Rogstad as

NY HØYESTERETTSDOM OM MANGLER VED FELLESAREALER 

Av Bjør Erling Christensen • 9. april 2021
   Advokat Bjørn Erling Christiansen Høyesterett har i en fersk dom fra 4. mars 2021 (HR-2021-493-A), fastslått at enkeltstående seksjonseiere i et eierseksjons sameie, ikke hver for seg kan forfølge krav om retting av feil eller mangler ved fellesarealene. Denne saken gjaldt tvisten krav om retting i et underjordisk garasjeanlegg. Høyesterett fastslo enstemmig at slike krav enten må fremmes av styret eller alle sameiere i fellesskap. I denne saken hadde styret samtykket til søksmålet, men det var altså ikke nok. For å kunne fremme kravet rettslig, måtte styret ha vært saksøker på vegne av seksjonseierne. Eierseksjonslovens § 60 gjelder styrets beslutningsmyndighet og fastslår i grove trekk at det er styret som har rett til å representere seksjonseierne og forplikte dem med sin underskrift i saker som gjelder fellesareal. I tillegg til garasjeanlegg kan dette typisk være loftsboder, sykkelboder, søppelrom, utearealer herunder for eksempel lekeanlegg for å nevne noe, sier advokat Bjørn Erling Christiansen. Det var for så vidt ikke tvil om at det var feil ved garasjeanlegget. Saksøkerne tapte likevel saken av rent formelle grunner, nemlig fordi de ikke hadde søksmålskompetanse. Den rettslige begrunnelsen for denne regelen er at andelseierne kan ha ulike interesser, og at det kan by på praktiske problemer å avgjøre hvordan tvisten skal løses dersom kravene spriker eller dersom kravene fremmes i ulik rekkefølge. Er det først til mølla prinsippet som skal gjelde? Poenget med fellesarealer er at det er noe andelseierne eier i fellesskap og regelen bidrar til likebehandling. Kravet om retting ble derfor avvist av Høyesterett av rent formelle grunner. Det er viktig å være klar over dette sier Christiansen. To praktiske sider ved dette er at man kan risikere at utbygger påstår at kravet på retting er foreldet dersom man må rykke tilbake til start og begynne på nytt i rettssystemet med ny saksøker. Man kan i tillegg tape kravet fordi motpart hevder det er reklamert for sent fordi det er feil saksøker som har fremmet kravet. Da er det game over avslutter advokat Bjørn Erling Christiansen. ************* Bjørn Erling er tilknyttet Rogstads avdeling for fast eiendom og jobber mye med plan- og bygningsrett, eierseksjonsloven, men også andre problemstillinger hvor privatpersoner eller bedrifter har utfordringer med stat eller kommune. Kontaktinformasjon: Bjørn Erling Christiansen E-post: bec@advokat-rogstad.no Mobil: 901 41 541