Utsatt for vold på jobben?
Utsatt for vold på jobben?
Contact Us
We will get back to you as soon as possible.
Please try again later.
Ingen skal måtte oppleve å bli utsatt for vold, overgrep eller alvorlige trusler på arbeidsplassen. Undersøkelser viser likevel at svært mange i Norge hvert år utsettes for vold på jobben. Og trenden er økende.
De mest voldsutsatte yrkesgruppene finnes i helse- og sosialsektoren. Det gjelder eksempelvis sykepleiere, vernepleiere og miljøarbeidere, spesielt innen psykiatrien. Også politi, vektere, og lærere er mer utsatt. Vi får også en del henvendelser fra dørvakter, offentlige ansatte, drosjesjåfører og bussjåfører. Forskning viser dessuten at flere kvinner enn menn rammes.
Vold på jobben omfatter all fysisk og psykisk vold, overgrep eller trusler fra andre arbeidstakere, kunder, pasienter, brukere, elever, mv.
Det har kommet nye bestemmelser i arbeidsmiljølovgivningen som skal trygge ansattes arbeidshverdag. Det stilles nå klarere krav til hvordan arbeidsgivere skal forebygge og håndtere vold og trusler. Selv mye gjøres for å forebygge vold i arbeid, rammes fortsatt mange.
Hva gjør du om du har blitt utsatt for vold på jobb?Det første du bør gjøre er å melde fra til arbeidsgiver. Mange arbeidsgivere har opprettet interne meldings- og oppfølgingsrutiner. Videre må det sendes melding om yrkesskade til NAV og til arbeidsgivers yrkesskadeforsikringsselskap. Arbeidsgiver har plikt til å sende slik melding til NAV. Hvis arbeidsgiver ikke har gjort det, kan du melde skaden selv. En yrkesskade må som hovedregel meldes til NAV senest innen ett år etter at voldshendelsen fant sted. I mer alvorlige tilfeller skal voldshendelsen også meldes til Arbeidstilsynet og Politi. Selv om disse sakene i utgangpunktet behandles etter yrkesskadeforsikringen, kan det i tillegg være aktuelt å melde til Kontoret for voldsoffererstatning, se mer under.
For mer geneell informasjon om hva du bør gjøre dersom du har vært utsatt for yrkesskade kan du lese her.
Voldsskader kan få store helsemessige og økonomiske konsekvenser. Du bør derfor også vurdere å ta kontakt med advokat. Rimelige og nødvendige advokatutgifter dekkes som hovedregel av ansvarlig yrkesskadeforsikringsselskap eller av Kontoret for voldsoffererstatning. Ved betydelig skade kan det også være grunnlag for oppnevning av bistandsadvokat på statens bekostning, Se mer om dette under «bistandsadvokat».
Hvilke dekninger gjelder?YrkesskadeforsikringDen primære dekningen ved vold på jobben er yrkesskadeforsikringen. Alle arbeidsgivere er forpliktet til å tegne yrkesskadeforsikring for sine arbeidstakere.
Yrkesskadeforsikringen gjelder for voldsskader påført i arbeid, på arbeidsstedet i arbeidstiden. I enkelte saker kan det derfor bli spørsmål om voldshendelsen har tilstrekkelig tilknytning til arbeid til å anses falle innenfor yrkesskadeforsikringens dekningsområde.
Mobbing og trakassering fra arbeidskolleger som pågår over tid faller som hovedregel utenfor yrkesskadeforsikringens anvendelsesområde. Blir forholdet ansett som enkeltstående hendelser pågått i en kortere tidsbegrenset periode, og kan det likevel anses å falle innenfor.
Som hovedregel har det ikke betydning dersom man uaktsomt har medvirket til yrkesskaden.
Yrkesskadeforsikringen dekker påført inntektstap og påførte utgifter, samt fremtidig inntektstap (grunnerstatning) og framtidige merutgifter, menerstatning og erstatning til etterlatte.
Ved yrkesskader skal behandlingsutgifter dekkes av folketrygden dersom NAV har godkjent skaden som yrkesskade. Dette gjelder også nødvendige utgifter til tannlege, jf. folketrygdloven § 5-25. Yrkesskadeforsikringen skal dekke eventuelle tannlegeutgifter utover det NAV/HELFO refunderer.
Yrkesskadeforsikringen skal dekke dine nødvendige og rimelige utgifter til advokat.
Yrkesskadeforsikringen hjemler ikke rett på såkalt oppreisningserstatning. Dette kravet må i tilfelle søkes dekket gjennom voldsoffererstatningsordningen, se under.
Erstatning ved yrkesskade er delvis standardisert, og skiller seg noe fra erstatningsutmåling etter alminnelige skadeserstatningsregler.
Mange arbeidsgivere har tegnet utvidet dekning som gir erstatning utover den lovpålagte forsikringsdekningen.
Du kan lese mer om yrkesskadeforsikring her.
VoldsoffererstatningVoldsoffererstatning er en statlig erstatningsordning for de som har vært utsatt for vold, ran, seksuelle overgrep eller andre straffbare handlinger som krenker liv, helse eller frihet.
Voldsoffererstatningsordningen er subsidiær
andre kompensasjonsordninger. Dette betyr at ditt tap må være forsøkt dekket gjennom andre offentlige ytelser eller forsikringer før erstatning kan gis. Slike ordninger kan for eksempel være yrkesskadeforsikring, ulykkesforsikringer og uføreforsikringer, eller offentlige ytelser fra NAV og HELFO. Et aktuelt eksempel er utgifter til tannlege.
Ettersom voldsofferordningen er subsidiær, må den som har blitt utsatt for vold på jobben rette erstatningskravet for økonomisk tap til arbeidsgiverens yrkesskadeforsikringsselskap.
Hovedregelen for erstatningsutmålingen er at voldsoffererstatningen skal dekke lidt skade, tap i fremtidig erverv og utgifter som personskaden antas å påføre skadelidte i fremtiden, jf. voldsoffererstatningsloven § 4 første ledd. Ordlyden samsvarer med skadeserstatningsloven § 3-1 første ledd, og erstatningsutmålingen etter voldsoffererstatningsloven skal i følge lovens forarbeider så langt som mulig følge alminnelige skadeserstatningsregler. Dette innebærer at utmålingen etter voldsofferordningen kan skille seg noe fra utmålingen etter yrkesskadeforsikringsloven.
Yrkesskadeforsikringen dekker ikke krav om oppreisningserstatning. Slike krav må i tilfelle rettes mot skadevolder direkte eller overfor Kontoret for voldsoffererstatning.
Oppreisningsbeløpet varierer blant annet ut i fra skyldgrad, voldens grovhet og de skadevirkninger som er påført. Som regel ligger erstatningsnivået for oppreisning for kroppskrenkelser og kroppskader i størrelsesorden 20 000 – 80 000 kroner (2019). I ranstilfeller kan det bli snakk om noe høyere erstatning, i alle fall dersom det er benyttet skytevåpen.
Det er som hovedregel et vilkår for voldsoffererstatning at man har anmeldt forholdet til politiet, og at man svarer bekreftende dersom politiet spør om man ønsker erstatningskravet tatt med i en eventuell straffesak. Det er derimot ikke avgjørende om straffesaken blir henlagt eller ikke.
Har du medvirket til voldsskaden vil erstatningen kunne settes ned – enten helt eller delvis. Du kan lese mer om medvirkning her.
HTA- tariffbestemte forsikringerEr du ansatt i stat eller kommune kan du i tillegg være omfattet av forsikringsordninger fastsatt i Hovedtariffavtalen (HTA).
Man får ikke oppgjør etter både tariffavtalen og obligatorisk yrkesskadeforsikring. Det legges opp til at man kan velge oppgjør etter den ordningen som gir best uttelling i den konkrete saken. En erfaren personskadeadvokat vil kunne hjelpe deg med å beregne hvilken dekningsordning som er gir best uttelling for deg.
Enkelte tariffestede ordninger har utvidet dekningsområde i forhold til vanlig yrkesskadeforsikring, eksempelvis ved at den også skal gjelde for skader som følge av vold eller trusler fra klient, bruker, elev eller lignende på fritiden.
TrygdeytelserGodkjenner NAV voldsskaden som yrkesskade, kan du ha krav på trygdeytelser. Flere ytelser gis etter gunstigere regler enn vanlig.
Etter folketrygdloven § 5-25
skal det ytes full dekning for nødvendige utgifter til legehjelp, tannlegehjelp, fysikalsk behandling og legemidler, spesielt medisinsk utstyr og forbruksmateriell, og hensiktsmessige hjelpemidler som kan bøte på følgene av yrkesskaden.
I tillegg dekkes nødvendige utgifter til hjemtransport. Utgiftene godtgjøres etter billigste forsvarlige reisemåte, samt nødvendige utgifter til kost og losji under reisen.
Etter langvarig trygdepraksis anses briller omfattet av begrepet “hensiktsmessige hjelpemidler. Nødvendige utgifter til briller ved yrkesskade kan derfor dekkes etter § 5 – 25. Det er et vilkår at synssvekkelsen har direkte sammenheng med yrkesskaden og nødvendiggjør behovet for briller.
For tapt inntekt ytes sykepenger i inntil ett år, arbeidsavklaringspenger, og eventuell uføretrygd ved varig arbeidsuførhet. Her gjelder spesielle regler som blant annet gir ytelser ved uføregrader ned til 30 prosent.
NAV yter menerstatning dersom skaden er varig, og utgjør en medisinsk invaliditet på 15 prosent eller mer.
Trygdeytelser vil langt på vei bli samordnet med erstatningen du får etter yrkesskadeforsikring, eventuelt etter voldsoffererstatningsordningen.
Vi har bistått mange personer med erstatningskrav etter å ha vært utsatt for vold på jobben. Ingen saker er like. Ta kontakt i dag for gratis og uforpliktende førstehåndsvurdering av din sak.
Contact Us
We will get back to you as soon as possible.
Please try again later.
Mer om Yrkesskade
- Yrkesskade
- Tinnitus (øresus) erstatning
- Yrkessykdom
- Løsemiddelskade
- Huskeliste ved yrkesskade og yrkessykdom
- Vilkår for erstatning etter yrkesskade og yrkessykdom
- Nærmere om kravet til årsakssammenheng
- Erstatningsutmåling ved yrkesskade og yrkessykdom
- Covid 19 – Yrkesskade
- Gjenopptak
Våre Rettsområder
Contact Us
We will get back to you as soon as possible.
Please try again later.
Ingen skal måtte oppleve å bli utsatt for vold, overgrep eller alvorlige trusler på arbeidsplassen. Undersøkelser viser likevel at svært mange i Norge hvert år utsettes for vold på jobben. Og trenden er økende.
De mest voldsutsatte yrkesgruppene finnes i helse- og sosialsektoren. Det gjelder eksempelvis sykepleiere, vernepleiere og miljøarbeidere, spesielt innen psykiatrien. Også politi, vektere, og lærere er mer utsatt. Vi får også en del henvendelser fra dørvakter, offentlige ansatte, drosjesjåfører og bussjåfører. Forskning viser dessuten at flere kvinner enn menn rammes.
Vold på jobben omfatter all fysisk og psykisk vold, overgrep eller trusler fra andre arbeidstakere, kunder, pasienter, brukere, elever, mv.
Det har kommet nye bestemmelser i arbeidsmiljølovgivningen som skal trygge ansattes arbeidshverdag. Det stilles nå klarere krav til hvordan arbeidsgivere skal forebygge og håndtere vold og trusler. Selv mye gjøres for å forebygge vold i arbeid, rammes fortsatt mange.
Hva gjør du om du har blitt utsatt for vold på jobb?
Det første du bør gjøre er å melde fra til arbeidsgiver. Mange arbeidsgivere har opprettet interne meldings- og oppfølgingsrutiner. Videre må det sendes melding om yrkesskade til NAV og til arbeidsgivers yrkesskadeforsikringsselskap. Arbeidsgiver har plikt til å sende slik melding til NAV. Hvis arbeidsgiver ikke har gjort det, kan du melde skaden selv. En yrkesskade må som hovedregel meldes til NAV senest innen ett år etter at voldshendelsen fant sted. I mer alvorlige tilfeller skal voldshendelsen også meldes til Arbeidstilsynet og Politi. Selv om disse sakene i utgangpunktet behandles etter yrkesskadeforsikringen, kan det i tillegg være aktuelt å melde til Kontoret for voldsoffererstatning, se mer under.
For mer geneell informasjon om hva du bør gjøre dersom du har vært utsatt for yrkesskade kan du lese her.
Voldsskader kan få store helsemessige og økonomiske konsekvenser. Du bør derfor også vurdere å ta kontakt med advokat. Rimelige og nødvendige advokatutgifter dekkes som hovedregel av ansvarlig yrkesskadeforsikringsselskap eller av Kontoret for voldsoffererstatning. Ved betydelig skade kan det også være grunnlag for oppnevning av bistandsadvokat på statens bekostning, Se mer om dette under «bistandsadvokat».
Hvilke dekninger gjelder?
Yrkesskadeforsikring
Den primære dekningen ved vold på jobben er yrkesskadeforsikringen. Alle arbeidsgivere er forpliktet til å tegne yrkesskadeforsikring for sine arbeidstakere.
Yrkesskadeforsikringen gjelder for voldsskader påført i arbeid, på arbeidsstedet i arbeidstiden. I enkelte saker kan det derfor bli spørsmål om voldshendelsen har tilstrekkelig tilknytning til arbeid til å anses falle innenfor yrkesskadeforsikringens dekningsområde.
Mobbing og trakassering fra arbeidskolleger som pågår over tid faller som hovedregel utenfor yrkesskadeforsikringens anvendelsesområde. Blir forholdet ansett som enkeltstående hendelser pågått i en kortere tidsbegrenset periode, og kan det likevel anses å falle innenfor.
Som hovedregel har det ikke betydning dersom man uaktsomt har medvirket til yrkesskaden.
Yrkesskadeforsikringen dekker påført inntektstap og påførte utgifter, samt fremtidig inntektstap (grunnerstatning) og framtidige merutgifter, menerstatning og erstatning til etterlatte.
Ved yrkesskader skal behandlingsutgifter dekkes av folketrygden dersom NAV har godkjent skaden som yrkesskade. Dette gjelder også nødvendige utgifter til tannlege, jf. folketrygdloven § 5-25. Yrkesskadeforsikringen skal dekke eventuelle tannlegeutgifter utover det NAV/HELFO refunderer.
Yrkesskadeforsikringen skal dekke dine nødvendige og rimelige utgifter til advokat.
Yrkesskadeforsikringen hjemler ikke rett på såkalt oppreisningserstatning. Dette kravet må i tilfelle søkes dekket gjennom voldsoffererstatningsordningen, se under.
Erstatning ved yrkesskade er delvis standardisert, og skiller seg noe fra erstatningsutmåling etter alminnelige skadeserstatningsregler.
Mange arbeidsgivere har tegnet utvidet dekning som gir erstatning utover den lovpålagte forsikringsdekningen.
Du kan lese mer om yrkesskadeforsikring her.
Voldsoffererstatning
Voldsoffererstatning er en statlig erstatningsordning for de som har vært utsatt for vold, ran, seksuelle overgrep eller andre straffbare handlinger som krenker liv, helse eller frihet.
Voldsoffererstatningsordningen er subsidiær andre kompensasjonsordninger. Dette betyr at ditt tap må være forsøkt dekket gjennom andre offentlige ytelser eller forsikringer før erstatning kan gis. Slike ordninger kan for eksempel være yrkesskadeforsikring, ulykkesforsikringer og uføreforsikringer, eller offentlige ytelser fra NAV og HELFO. Et aktuelt eksempel er utgifter til tannlege.
Ettersom voldsofferordningen er subsidiær, må den som har blitt utsatt for vold på jobben rette erstatningskravet for økonomisk tap til arbeidsgiverens yrkesskadeforsikringsselskap.
Hovedregelen for erstatningsutmålingen er at voldsoffererstatningen skal dekke lidt skade, tap i fremtidig erverv og utgifter som personskaden antas å påføre skadelidte i fremtiden, jf. voldsoffererstatningsloven § 4 første ledd. Ordlyden samsvarer med skadeserstatningsloven § 3-1 første ledd, og erstatningsutmålingen etter voldsoffererstatningsloven skal i følge lovens forarbeider så langt som mulig følge alminnelige skadeserstatningsregler. Dette innebærer at utmålingen etter voldsofferordningen kan skille seg noe fra utmålingen etter yrkesskadeforsikringsloven.
Yrkesskadeforsikringen dekker ikke krav om oppreisningserstatning. Slike krav må i tilfelle rettes mot skadevolder direkte eller overfor Kontoret for voldsoffererstatning.
Oppreisningsbeløpet varierer blant annet ut i fra skyldgrad, voldens grovhet og de skadevirkninger som er påført. Som regel ligger erstatningsnivået for oppreisning for kroppskrenkelser og kroppskader i størrelsesorden 20 000 – 80 000 kroner (2019). I ranstilfeller kan det bli snakk om noe høyere erstatning, i alle fall dersom det er benyttet skytevåpen.
Det er som hovedregel et vilkår for voldsoffererstatning at man har anmeldt forholdet til politiet, og at man svarer bekreftende dersom politiet spør om man ønsker erstatningskravet tatt med i en eventuell straffesak. Det er derimot ikke avgjørende om straffesaken blir henlagt eller ikke.
Har du medvirket til voldsskaden vil erstatningen kunne settes ned – enten helt eller delvis. Du kan lese mer om medvirkning her.
Du kan lese mer om voldsoffererstatning her.
HTA- tariffbestemte forsikringer
Er du ansatt i stat eller kommune kan du i tillegg være omfattet av forsikringsordninger fastsatt i Hovedtariffavtalen (HTA).
Man får ikke oppgjør etter både tariffavtalen og obligatorisk yrkesskadeforsikring. Det legges opp til at man kan velge oppgjør etter den ordningen som gir best uttelling i den konkrete saken. En erfaren personskadeadvokat vil kunne hjelpe deg med å beregne hvilken dekningsordning som er gir best uttelling for deg.
Enkelte tariffestede ordninger har utvidet dekningsområde i forhold til vanlig yrkesskadeforsikring, eksempelvis ved at den også skal gjelde for skader som følge av vold eller trusler fra klient, bruker, elev eller lignende på fritiden.
Trygdeytelser
Godkjenner NAV voldsskaden som yrkesskade, kan du ha krav på trygdeytelser. Flere ytelser gis etter gunstigere regler enn vanlig.
Etter folketrygdloven § 5-25 skal det ytes full dekning for nødvendige utgifter til legehjelp, tannlegehjelp, fysikalsk behandling og legemidler, spesielt medisinsk utstyr og forbruksmateriell, og hensiktsmessige hjelpemidler som kan bøte på følgene av yrkesskaden.
I tillegg dekkes nødvendige utgifter til hjemtransport. Utgiftene godtgjøres etter billigste forsvarlige reisemåte, samt nødvendige utgifter til kost og losji under reisen.
Etter langvarig trygdepraksis anses briller omfattet av begrepet “hensiktsmessige hjelpemidler. Nødvendige utgifter til briller ved yrkesskade kan derfor dekkes etter § 5 – 25. Det er et vilkår at synssvekkelsen har direkte sammenheng med yrkesskaden og nødvendiggjør behovet for briller.
For tapt inntekt ytes sykepenger i inntil ett år, arbeidsavklaringspenger, og eventuell uføretrygd ved varig arbeidsuførhet. Her gjelder spesielle regler som blant annet gir ytelser ved uføregrader ned til 30 prosent.
NAV yter menerstatning dersom skaden er varig, og utgjør en medisinsk invaliditet på 15 prosent eller mer.
Trygdeytelser vil langt på vei bli samordnet med erstatningen du får etter yrkesskadeforsikring, eventuelt etter voldsoffererstatningsordningen.
Vi har bistått mange personer med erstatningskrav etter å ha vært utsatt for vold på jobben. Ingen saker er like. Ta kontakt i dag for gratis og uforpliktende førstehåndsvurdering av din sak.
Contact Us
We will get back to you as soon as possible.
Please try again later.