<- Tilbake til fagområder

Erstatningssaker deles i ansvarsgrunnlag og erstatningsutmåling. Først når det konstateres at det foreligger et ansvar skal erstatningen utmåles.

Erstatningsutmåling gjøres noe forskjellig alt etter hvilket ansvarsgrunnlag som gjelder. Dersom det foreligger ansvar på grunnlag av bilansvarsloven, pasientskadeloven, eller alminnelig culpaansvar følger utmålingen reglene i Skadeserstatningsloven (13. juni 1969 nr. 26 kapittel 3).

Også utmåling etter voldsoffererstatningsloven skal i følge lovens forarbeider så langt som mulig følge skadeserstatningslovens regler.

Ved yrkesskader utmåles erstatningen etter reglene i lov om yrkesskadeforsikring av 16. juni 1989 nr. 65 § 13, se mer om det her.

Utgangspunkter

Det overordnede prinsippet ved erstatningsutmålingen er at skadelidte har krav på full erstatning. Erstatningen skal sette skadelidte i den samme økonomiske stilling som om skaden ikke hadde skjedd.

Prinsippet om full erstatning modifiseres ved at skadelidte har en tapsbegrensnings- og innretningsplikt. Skadelidte må i rimelig grad begrense sitt tap ved å innrette sin livsførsel etter skaden.

Videre gjøres det fradrag for ytelser fra det offentlige og for visse forsikringsytelser.

Det er først og fremst det økonomiske tapet som erstattes. Økonomisk tap utgjør i hovedsak inntektstap og merutgifter. Det skilles mellom påført og fremtidig tap (skl 3-1). I tillegg kan det utmåles erstatning for såkalt ikke-økonomiske tap i form av menerstatning (skl §3-2) og oppreisningserstatning §skl §3-5).

Økonomisk tap og menerstatning beregnes ved å benytte spesielle dataprogrammer. De mest brukte er Compensatio og Ejus.

Vi skal her beskrive de enkelte erstatningspostene litt nærmere.

Påført inntektstap

Har du blitt påført inntektstap kan du kreve dette erstattet.

Inntektstap beregnes ved at inntekt med skaden sammenholdes med sannsynlig inntekt uten skaden. Differansen mellom disse vil utgjøre grunnlaget for erstatningen.

Sannsynlig inntekt uten skaden tar utgangspunkt i hvilken inntekt man hadde i årene forut for skaden, hensyntatt eventuelle lønnsendringer i tapsperioden. Normalt vil det gjøres årlige tillegg for forventet lønnsvekst.

Det er nettotapet som erstattes slik at du skal sitte igjen med den samme disponible inntekten som du ville hatt dersom du ikke hadde blitt skadet. Dette innebærer at det gjøres fradrag for fordeler man får på grunn av skaden. Eksempelvis skal det gjøres fradrag for uføretrygd og andre ytelser fra NAV eller pensjoner gjennom arbeidsgiver. Dersom du har sparte utgifter ved ikke lenger være i jobb skal også dette komme til fradrag. Eksempler her er sparte reiseutgifter eller fagforeningskontingent.

Det skal også gis et skattepåslag til dekning av skattebelastningen erstatningen utgjør. I tillegg kommer renter frem til oppgjørstidspunktet.

Fremtidig inntektstap

Erstatning for fremtidig inntektstap skal normalt dekke inntektstap fra oppgjørstidspunktet og frem til pensjonsalder.

Erstatningsutmålingen bygger langt på vei på de samme prinsipper som utmålingen av påført inntektstap. Fastsettelsen av fremtidig inntekt uten skaden bygger i praksis på en vurdering av sannsynlig gjennomsnittlig årsinntekt tenkes skaden borte (basisåret).

Dersom det kan sannsynliggjøres vesentlig inntektsøkning en gang i fremtiden, skal dette hensyntas i beregningene. Det kan eksempelvis bygge på avansementer, lønnstillegg, ansiennitet.

Etter å ha funnet et gjennomsnittlig årstap (basisåret), ganges dette med antall tapsår, for så å omregnes til en engangssum. Dette utgjør den kapitaliserte verdien av erstatningen. For kapitaliseringen benyttes det for tiden en rentefot på 4 %. Ettersom fremtidstapet utbetales som en engangssum skal erstatningsbeløpet neddiskonteres. Dette innebærer at den fremtidige pengeverdien blir omregnet til verdien på oppgjørstidspunktet.

Engangssummen tillegges et skattepåslag som skal dekke inntektsskatt på renter av den formue engangsutbetalingen utgjør og eventuelt formuesskatt på utbetalingen.

I noen tilfeller der fremtidstapet ikke har manifestert seg på oppgjørstidspunktet, men hvor det anses sannsynlig at skaden vil medføre inntektstap en gang i fremtiden, vil det i praksis ofte bli tilkjent såkalt risikoerstatning og/eller yrkesvalgshemming. Erstatningens størrelse fastsettes skjønnsmessig, og nivået skal ifølge rettspraksis være\+ternt. Nivået ligger gjerne i størrelsesorden kr 150 000 til kr 450 000, men i rettspraksis finnes tilfeller hvor det er tilkjent opptil kr 600 000 inklusive skatteulempe (2019).

Merutgifter – påførte og fremtidige

Rimelige og nødvendige merutgifter påført som følge av skaden skal erstattes. Det samme gjelder sannsynlige fremtidige merutgifter.

Aktuelle merutgifter kan være:

• Behandlingsutgifter, egenandel til lege, fysioterapeut og sykehus
• Tannlegeutgifter
• Medisinsk utstyr eller tekniske hjelpemidler
• Medisiner
• Transportutgifter, til og fra behandling, mv.
• Utgifter til pleie og omsorg (sosialmedisinske utgifter) Utgifter med siktemål å skape større trivsel, selvstendighet og uavhengighet i hverdagen. Eksempelvis pleieassistent i hjemmet.
• Utgifter til boligtilpasning, evt. boligbytte
• Utgifter til advokat

Ytelser man har rett på fra NAV og HELFO eller andre offentlige etater kommer til fradrag. Man har i utgangspunktet plikt til å utnytte slike offentlige ytelser.

Det skal som hovedregel tilkjennes renter for dekning av påførte merutgifter frem til oppgjørstidspunktet.

Særlig om utgifter til pleie og omsorg (sosialmedisinske utgifter)

Ved de mest omfattende personskadene kan skadelidte bli påført pleie- og omsorgsbehov. Det er særlig aktuelt i saker der skadelidte har fått lammelser eller alvorlige hodeskader. Utgiftene ligger i skjæringspunktet mellom rene medisinske utgifter og menerstatningen. Erstatningsutmåling av utgifter til pleie og omsorg tar utgangspunkt i hva som er rimelig og nødvendig. Ved erstatningsutmålingen står skadelidtes behov sentralt, og skadelidtes nyttiggjøringsevne vil opptre som et hjelpemoment. Nyttiggjøringsprinsippet er imidlertid ikke enerådende, men utgjør én av flere faktorer i en kompleks og bred skjønnsmessig vurdering. Eksempler på slike utgifter kan være dekning av døgnbasert pleieassistent, behov for pleieassistent i forbindelse med feriereiser, eller rett og slett bistand til å komme ut blant venner eller for å delta i fritidsaktiviteter.

Erstatningsbeløpet under denne tapsposten kan fort bli relativt høyt.

Særlig om utgifter til boligtilpasning og boligbytte

Ved alvorligere skadetilfeller kan det bli nødvendig å tilpasse boligen. Har skadelidte blitt sterkt funksjonshemmet eller rullestolbruker kan det derfor bli nødvendig med omfattende ombygging, tilpasning eller påbygging av eksisterende bolig eller at boligen byttes i annen mer funksjonell bolig. Utgiftene må være rimelige og nødvendige som følge av skaden. Ofte utredes tilpasningsbehov og kostnader av egnet arkitekt. Nivået på erstatningen vil i disse tilfeller naturlig nok bli svært høye.

Tapt hjemmearbeidsevne

Tap av evnen til å arbeide i hjemmet er etter skadeserstatningsloven likestilt med inntektstap.

Begrepet omfatter redusert mulighet til å gjøre vanlig husarbeid slik som renhold, matlaging, vasking av klær, og innkjøp. Også omsorg for barn og deres utvikling omfattes, herunder tid som går med til å bringe barn til og fra trening og andre fritidssysler. Uttrykket inkluderer også egeninnsats ved for eksempel arbeid på og vedlikehold av eget hus, hagearbeid og snømåking.

Erstatningsutmåling av tapt evne til arbeid i hjemmet skal i utgangspunktet baseres på hva det koster å leie hjelp til å utføre det arbeid skadelidte ikke lenger makter.

Det er i prinsippet selve evnetapet som skal erstattes, uansett om man rent faktisk påføres utgifter til utførelse av oppgavene eller ikke, og uansett om de oppgaver man tidligere utførte, etter skaden utføres av andre familiemedlemmer. Det er dermed ikke avgjørende om man ikke har dokumentert konkrete utgifter.

I erstatningsutmålingen skal det tas hensyn til offentlige ytelser som kompenserer for tapt hjemmearbeidsevne, herunder kommunal hjemmehjelp.

Det gjelder en omfordelingsplikt der familiemedlemmene må finne seg i et visst ombytte av arbeidsoppgavene seg imellom. Det gjelder imidlertid ikke en merarbeidsplikt for de øvrige husstandsmedlemmer.

Tapsperioden slutter ett sted mellom pensjonsalder og antatt dødsår. Det skal i utgangspunktet foretas en individuell vurdering i hver enkelt sak. I praksis ligger som hovedregel øvre grense til og med 75 år.

I de aller fleste sakene ligger erstatningsnivået mellom 5 000 og 20 000 kroner i året (2019).

Menerstatning

Dersom du har blitt påført varig og betydelig skade skal det utmåles menerstatning. Menerstatning skal kompensere for tapt livskvalitet, og gis uavhengig av om du har et økonomisk tap. Varig skade innebærer at skaden normalt har vedvart i en periode på minst ti år. Begrepet «betydelig» innebærer at skaden må utgjøre en medisinsk invaliditet på minst 15 prosent. Fastsettelsen av medisinsk invaliditet gjøres av medisinsk sakkyndig på bakgrunn av invaliditetstabell fastsatt i forskrift.

Beregningen av menerstatningen bygger på medisinsk invaliditetsgrad, alder på skadetidspunktet og folketrygdens grunnbeløp (G).

Det innkreves ikke skatt av menerstatningen.

Oppreisning

Dersom personskaden er forvoldt ved forsett eller grovt uaktsomhet har skadelidte krav på oppreisningserstatning (skl §3-5). Det samme gjelder ved en rekke seksuelle overgrep selv om det ikke konstateres «personskade» i normal forstand.

Oppreisningen skal erstatte den voldte tort og smerte (lidelsen) og annen krenking eller skade av ikke økonomisk art.

Skyldkravet er forsett eller grov uaktsomhet. Skyldkravet omfatter imidlertid ikke skadefølgene. Det er tilstrekkelig at skaden var en påregnelige følge av handlingen.

Ved erstatningsutmålingen legges det opp til en bred skjønnsmessig rimelighetsvurdering hvor en lang rekke momenter kan få betydning. Etter gjeldende rett skal det blant annet tas hensyn til handlingens objektive grovhet, skadevolderens skyld, den subjektive opplevelsen av krenkelsen, samt arten og omfanget av de påførte skadevirkningene.

Avkortning av et oppreisningsbeløp på grunn av egen medvirkning vil i praksis ikke være aktuelt, da mange av de momenter som tillegges betydning ved avkortningsvurderingen, også er relevante ved vurderingen av oppreisningsbeløpets størrelse.

Nivået på oppreisningen vil i de «normale» skadetilfellene i det alt vesentlige ligge mellom 30 000 kroner og 120 000 kroner (2019). Det kan bli snakk om høyere nivå når hendelsesforløpet kan karakteriseres som særlig brutalt eller hvor skadevirkningene er særdeles omfattende.

På noen områder har det i praksis utviklet seg standardnivåer for erstatningsutmåling. For eksempel kan nevnes voldtekt til samleie hvor standardnivået for tiden er 150 000 kroner (2019).

Oppreisningserstatningen er i utgangspunktet skattefri.

Kravet på oppreisning kan gå over i arv dersom det er godkjent, eller gjort gjeldende ved søksmål før skadelidte dør.

Våre advokater er spesialisert på erstatningsutmåling, og har bred erfaring i å fremme erstatningskrav. Har du spørsmål rundt erstatningsutmåling i din sak, ta kontakt for uforpliktende og gratis førstehåndsvurdering.