<- Tilbake til fagområder

Barnevernssaker ligger innenfor firmaets kjerneområder. Firmaets advokater har både erfaring med å bistå privat part for Fylkesnemnda og for domstolene.

Etter norsk rett er det de biologiske foreldrene som har det primære ansvaret for barns omsorg, mens det offentlige har et subsidiært ansvar i de tilfellene hvor foreldrenes omsorg ikke er god nok. Barnevernstjenesten har adgang til å gripe inn i omsorgen med både hjelpetiltak for barn og barnefamilier som utføres i hjemmet, og omsorgsovertakelse dersom det ikke lenger er forsvarlig at barnet blir boende hos foreldrene sine.

Barnevernet utfører offentlig myndighetsutøvelse og hører dermed inn under den spesielle forvaltningsretten, nærmere bestemt sosialretten eller velferdsretten. Den offentlige ansvarlige instans er barnevernet, som er organisert under kommunene, jf. barnevernsloven § 2-1. Barnevernet er en forebyggende virksomhet som skal hjelpe barn og unge som allerede er rammet av omsorgssvikt. Barnevernet praktiserer etter regler i lov 17. juli 1992 nr. 100 om barneverntjenester (barnevernloven).

Barnevernloven gjelder etter barnevernloven § 1-2 alle barn som oppholder seg i riket. Man anses etter barnevernloven § 1-3 som barn fra man er født og frem til man fyller 18 år. Barn som blir tatt med ut av landet for en lengre periode omfattes ikke av loven.

Det kan være utfordrende for privatpersoner som blir utsatt for et tvangstiltak fra barneverntjenesten å fremme sine rettigheter og innvendinger mot vedtaket. Et tvangsvedtak gjort av barneverntjenesten skal etterprøves av Fylkesnemnda for sosiale saker som fungerer som vanlig domstol hvor partene og partenes advokater (prosessfullmektiger) legger fram saken for nemnda. Fylkesnemndas avgjørelser kan bringes inn for de vanlige domstoler hvis noen av partene ønsker dette.

Det er normalt nødvendig for personer som er utsatt for tvangstiltak, så som omsorgovertakelse og plassering av ungdom med atferdsproblemer, å la seg bistå av advokat. I saker i forbindelse med tvangstiltak dekker det offentlige i de aller fleste tilfeller advokatkostnadene.